Ah! For en smekker og fin hals på jenta. En slik lang smal nakke som får det til å skjelve i utstyrsveska.
Og best av alt. Det er en nakke som trenger hjelp. Jenta har vært uheldig og fått seg tørrdrakt med alt for vid hals. Flere produsenter har halser i ulike størrelser, men det er ikke så greit å få gjort noe med det når man kjøper brukt. Eller står på senteret og prøver sesongens siste tørrdrakt. Neste vareleveranse kommer inn om fem uker, og kompisene har allerede lastet i bilen og er på veg ned i fjæra. Den følelsen!
Da er gode råd dyre. Eller innenfor rekkevidde. I utstyrsveska mi ligger nemlig en Biseal-silikonhals og venter utålmodig på å bli prøvd for første gang. Jeg leste om den i dykkesammenheng og bestilte tvert en fra et dykkesenter i Kirkenes. De eneste jeg fant i Norge som hadde den på lager.
Den kommer i tre ulike størrelser, og jeg falt for Medium siden jeg ikke har sett halsen før.
Problemet mitt er at jeg har kursdrakter i alle størrelser og former – og naturlig nok like stor variasjon i halser på elevene. Jeg holder kurs langs E6. Det er begrenset med utstyr jeg får plass til å ekvipasjen. Så det blir ei lett blanding av erfaring, drakter som passer majoriteten av elevene, påmeldinsgskjema med høydemål og hva som faktisk er tilgjengelig på senteret når jeg laster opp.
Svært ofte er det en eller to elever som må tapes i halsen. Det fungerer stort sett greit. Gaffatape legges forsiktig rundt neopren halsen. Øverst, men ikke i kontakt med hud og hår. Da risikerer du nemlig en kilevink når det skal av igjen. Dessuten er limet irriterende for huden. Så må man passe på at det ikke er for stramt, for da blir det ubehagelig for den som er inne i drakten. I tillegg må du passe på at det faktisk er slakkere enn stramt. Det kan føles greit for den som er tapet når man står i ro på land, men når de er aktivitet må det være så slakt at blodårene kan jobbe som de vil og personen får nok luft. Du må kunne putte pekefingeren mellom halsen og mansjetten, sånn cirka. Så det er en hårfin balansegang. Taper du for slakt fylles drakten med sjøvann og du får en kald og misfornøyd elev.
Det eneste som stod på engelsk i bruksanvisninga var: Instruction manual. Så vi satset på vår kombinerte intelligens for å få dette til.
– Hvilken vei skal den?
– Jeg vet ikke.
– Jeg tar den på, så prøver vi og ser hva som skjer, konkluderte jenta.
Ingen tulling og fumling med tape og saks, eller hår som må holdes unna vegen. Hun bare dro halsmansjetten på tørrdrakten godt ned. Smatt Bioseal-halsen over hodet og plasserte den mellom halsen og halsmansjetten. Der ble den resten av kurset, og ikke en dråpe sjøvann kom inn.
– Fungerer den?
– Ja ,jeg skal kjøpe meg en sånn, svarte jenta.
Etter den tid har Bioseal-halsen hatt fast plass i utstyrsveska mi.
Padling i Nord 