Tzip testes som ny lås i tørrdrakten, der den gamle fikk et splittet forhold til sjøvann.Det er en fin høstdag i Harstad da jeg begynner å mistenke at tørrdrakten ikke holder vann lenger. Padlevennina og jeg har endelig sjonglert kveldsarbeid, mann og barn for ei etterlenget badeøkt.
– Jeg tror kanskje at vi har et problem, ymter jeg frampå vel tilbake i kajakken igjen. Jeg er litt for våt nedover lårene til at det bare skulle være kondens. Neste runde er det åpenbart. Låsen har fått et splittet forhold til sjøvann. Jeg har fått hele kanebogfjæra inn i tørrdrakten.
Profesjonelt låsbytte er for dyrt til at jeg vil ha det gjort på en billigdrakt – i den grad tørrdrakter kan være billig. Drakten er dessuten for lite brukt til at jeg vil kaste den. Siden jeg lenge har hatt lyst til å prøve en av de nye plastlåsene, faller valget ned på Tzip. En lås som ikke splittes, i følge reklamen. Gjør den det, så er det bare å dra den opp og ned en gang, så er den i orden igjen.
Etter mye plunder og heft for å få tak i en i Skandinavia, UK eller Tyskland bestiller jeg to låser fra USA. Låsen er minst dobbelt så dyr som den som står i drakten, og frakta koster like mye som en lås. Så dette blir et luksusprosjekt. Selv en dyr kvalitetslås fra UK ville blitt billig. Så vet dere det, dere som går med planer om å bytte lås. Det er ikke lønnt. Kun som et artigprosjekt.
Det går opp for meg at en padlekompis med petimetertendenser må tilkalles. Det var et klokt valg. Vi klipper ut den gamle låsen og beholdder gummien fra den. Planen er å lime den nye låsen på den gamle gummien.
Vi leser instruksjonene som følger med limet. Rubber ned med sandpapir. Kunne sikkert gjort det grundigere og mer. Vi blander lim, Aquabond, etter oppskrifta på boksen. Det er et tokomponents kontaktlim, som vi smører på begge flatene.
Både låsen og drakten. Så er det ventetid. Siden vi ikke har gjort dette før er vi litt usikre på om klarer å få låsen bein. Vi bestemmer oss derfor at vi skal ta tida til hjelp og gjøre det stykkevis og delt. Først ene langsida, så den andre. En holder låsen opp for å holde den unna limet, mens den andre trykker låsen mot drakta. Slik jobber vi oss sakte nedover.
Det blir et par pauser for å blande mer lim og sjekke at låsen er bein. Litt lei av å vente på at limet skal tørke, blir vi også utover kvelden. Til milde protester fra padlekompisen blir ventetida på at limet skal tørke kortet ned. Det ser ut som om vi skulle ventet litt til før vi limer sammen de siste flatene og legger låsen i press. Mer press skulle vi kanskje også hatt på, men vi har greid det. Låsen er på plass og kronene er spart.
Stor spenning når drakten tas ut av press. Et par problempunkt er det. Gummien fra den gamle låsen er ganske hard og har noen bøyer, eller brettekanter. Her har det ikke blitt ordentlig kontakt mellom de to flatene. Det virker heller ikke veldig solid der jeg slurvet med ventetida mellom de to flatene. Det er bare å blande mer lim og dytte det inn i sprekker og hull. Så henter jeg limklemmer og skrustikker. Det gjør susen. Her blir det skikkelig press på limflatene og brettekantene retter seg ut.
Drakten er klar til test og består testen med glans, men blir ikke brukt mer. Ikke før under et padlekurs i Lakselv. Tørrdrakter er delt ut og påkledningsinstruksjoner gitt. Mygga stikker og sola har så vidt begynt å varme. Det tegner til å bli en helt perfekt finnmarksmorgen på havet. Så kommer Johan. Med goddrakten. Den som er så godt limt. Med ny lås. Tzip og greier. Og sier, med sin myke sørlandsdialekt og bløte konsonanter:
– Martin, den skal kanskje ikke være slik? Johan får hele handa mellom låsen og drakta. Med såret stolthet gjør jeg mine til slett spill og sier meg enig i det.
Nærmere inspeksjon viser at det ikke bare er tørketida som har vært for kort. Låsen er i ferd med å løsne flere steder. Rubbinga er rett og slett for dårlig. Antekligvis også presset.
Tre gode råd er derfor: Rubb skikkelig ned. Når du tror du er ferdig, så gjør du det to ganger til. Når du har smurt lim på begge limflatene, skal du vente så lenge som det står på limboksen. Selv om det er kjedelig å vente. Enkelt å greit. Sørg for skikkelig press. Neste gang legger jeg ei fjøl over og ei under låskantene, så teiter jeg til med limklemmer eller skrustikker.
Det er altså en grunn til at det er dyrt å få byttet lås på et profesjonellt verksted. Arbeidet er tidkrevende og låsen er kostbar. Mange verksteder syr også låsen fast, i tillegg til at den limes. Det gir jo en atskillig mer holdbar lås. Har du tilgang til en industrimaskin, kan du sy selv, men det går ikke med nål og tråd eller en vanlig symaskin. Til det er både stoffet i drakten og gummien i låsen for tykt.
Løsninga her ble uante mengder Aquasure i flere omganger. Inn i alle hull og sprekker og der låsen kunne rives opp med handmakt. Når sportsfiskerne har tømt lagrene for lim til vaderne og vikaren ikke har bestilt inn nytt, er gode råd dyre. En padlekompis med fagbrev både i maling og gulvlegging visste råd. Casco har et lim – LiguiSole som er temmlig likt Aquasure. Det fungerte utmerket. Kanskje litt stivere og tykkere, men her var det bare en fordel, siden det da bygger mer. Jeg avsluttet med et bredt lag lim rundt låsen som ekstra sikring mot vanninntrengning.
29. januar 2017
Padling i Nord 